Når maskiner blir menneskelige

Vi mennesker har i årtier laget historier og bilder av at maskiner blir menneskelige. Dette har vært et yndet tema for bøker og filmer til stor glede for de som elsker science fiction. Og det er nettopp kunst i form av film og musikk sammen med teknologi som står i sentrum på SXSW.

Ray Kurzweil, en av pionerene innen teknologi og som nå leder Google's satsning innen maskinlæring og talegjenkjenning, ser liten forskjell mellom fiksjon i kunst og teknologiske oppfinnelser. Det er samme evne til nytenking og kreativitet man trenger for begge uttrykksformene. I denne sfæren har vi hatt gleden av å få titte inn i fremtiden sammen med noen av de fremste på sitt felt i Austin, Texas.

Maria Carlsson Line Svingen Marthe Amdal.jpg

Mye av fokuset på årets konferanse har vært på hvordan maskiner blir mer menneskelige. Med det mener man hvordan datamaskiner i større grad enn noen gang tidligere kan oppføre seg som mennesker, med hensikt å forenkle og forbedre vår hverdag. Maskinene det er snakk om er gjerne en fysisk robot, en chatbot eller en personlig hjemmeassistent, alt fra hardware til software. 

 

AI vil stjele $1,2 billioner i omsetning – men fortsatt ikke godt nok utviklet

Det foregår en massiv investering i artificial intelligens (AI), maskinlæring og talegrensesnitt. Ledende selskaper som Apple, Google, Amazon, Microsoft, Facebook og IBM har alle etablert større miljøer for å ta en posisjon. Som flere omtalte i Austin har det aldri vært enklere å få investorer i Silicon Valley, så lenge selskapet benytter AI i sin teknologi. Forrester spår at innsiktsdrevne virksomheter, hvor AI er viktigste driver, vil stjele $1,2 billioner i omsetning fra de som ikke tar i bruk disse mulighetene. Og som vi skrev om i forrige reisebrev (link), har det kommet en rekke nye løsninger som etablerer seg i markedet. Her er spesielt Kina er langt fremme.

Til tross for dette var det flere i Austin som påpekte at AI fortsatt fungerer dårlig. Historier som at Microsofts chatbot Tay ble rasist på under 24 timer og Siri som tror en bruker heter ambulanse da han er syk og faktisk trenger ambulanse, ble brukt som eksempler på hvor galt det kan gå. Når det kommer til generell AI, med betydningen "hva mennesker gjør", har man kommet svært kort. Flere snakker om at vi ikke er engang på nivåer hvor maskiner forstår forskjell på en hund og en katt, eller har tilsvarende intelligens som et barn på 6 år.

Kurzweil: - I fremtiden er hjernene våre tilkoblet skyen

Til tross for de utallige svakhetene vi ser i dagens løsninger basert på AI, maskinlæring og talegrensesnitt er det en unison melding fra foredragene i årets SXSW: dette er fremtiden!

Bakgrunnen for dette er at de teknologiske fremskrittene på området er så raske, og fordelene ved bruk av denne teknologien er så store at de langt overskrider ulempene. Ray Kurzweil (som hadde 86% riktige av 108 prediksjoner i 1999 på hva som kom til å skje innen 2009)mener at i 2029 vil maskiner oppnå samme intelligensnivå som den menneskelige hjerne. Samme mann mener at våre hjerner i fremtiden vil være koblet til skyen, og at nanobots vil øke vår menneskelige intelligens.

Hector Ouilhet, Head of Design i Google, mener at barn som nå blir født er talegenerasjonen og ikke touchgenerasjonen, slik dagens barn i stor grad er. Disse barna vil naturlig lære seg til å snakke med alle maskiner, om det er til Amazons Echo/Alexa eller oppvaskmaskinen. Sistnevnte viste også live hvordan han ved hjelp av talegrensesnitt og AI kunne korte ned tiden for å planlegging og bestilling av sin tur til SXSW i Austin til to minutter.

Store muligheter fører med seg enda større dilemmaer?

Som med all ny teknologi bringer disse nyvinningene uante muligheter for oss mennesker. På den ene siden vil det kunne forenkle vår hverdag på en rekke områder. Vi får maskiner som i større grad lærer seg våre behov, maskiner som er enklere å samhandle med gjennom tale i stedet for skjerm, og vi vil kunne slippe en rekke oppgaver vi gjør i dag. Flere samfunnsproblemer kan bli løst, eller i hvert fall forbedret. Eksempler som ble nevnt var pleie av eldre, selvkjørende kjøretøyer, diagnostisering og reduksjon av kriminalitet.

På den annen side bringer det opp en rekke store dilemmaer: mindre behov for menneskelig arbeidskraft vil øke arbeidsledigheten (i hvert fall på kort sikt), transparens i algoritmene som brukes i løsningene, personvern, eierskap til innhold og ikke minst ansvar for handlinger som skjer basert på læring ettersom maskinene blir mer avanserte. Vi vil også oppleve mindre og mer humoristiske dilemmaer. Slik som at barn tilpasser språket til maskiner og vil formulere seg med ordre som starter med navn til den de adresserer. En stor nyhetssak fra tidligere i år, hvor barn bestilte dukkehus og to kilo kaker gjennom Alexa, ble trukket frem som eksempel her.

 

Rådene til bedrifter for å overleve utviklingen

Dette fremtidsbildet gir også helt nye muligheter og utfordringer for virksomheter. Flere spår at den eksponentielle utviklingen innen teknologi vil sette mange selskaper ut av drift de neste årene, hvis de ikke følger med i timen. Oppskriften som ble presentert av flere foredragsholdere under SXSW er imidlertid ikke så forskjellig fra tidligere. Første steg er å utvikle kompetanse. Dette innebærer at eksisterende ansatte, og ikke minst ledere, utvikler kompetanse på disse nye teknologiene og hva de kan brukes til. Videre innebærer dette at ny kompetanse tilføres. Her var mangfold er et stikkord som gikk igjen, og som anses som viktigere enn noen gang. Andre steg er å utforske og sette retning. Dette innebærer å skaffe innsikt tilstrekkelig for å identifisere mulig retning og bruksområder for bruk av ny teknologi. Tredje steg er implementering gjennom eksperimentering og testing frem til man finner de løsningene som attraktive for kunder og markeder man ønsker å vinne.

Om det er ett kompetanseområde som skal trekkes frem som kritisk i fremtiden, så er det kompetanse på design. Når maskiner blir mer menneskelige, og vi bruker helt nye grensesnitt som tale, er det helt nye faktorer som påvirker om en bruker har en god opplevelse eller ikke. Dette er faktorer som hvilken personlighet roboten/maskinen skal ha, hvordan skal språk og en eventuell stemme være og hvordan skal det fysiske utseendet være. Når vi vet at mennesker foreløpig er ukjent og til dels skeptisk til intelligente maskiner vil det være en kritisk suksessfaktor å designe maskinen på en måte som skaper tillitt og setter forventningene på et riktig nivå. Et morsomt og tankevekkende eksempel er Needybot utviklet av W+K Lodge.

 

Ingen vet hva som egentlig kommer til skje fremover

Vår reise til South by Southwest i Austin, Texas var ikke bare en reise til en konferanse i en by i USA, men en reise inn i fremtiden. Likevel som mange av foredragsholderne påpekte: AI, maskinlæring og talegrensesnitt (og flere andre teknologier) er umodne teknologier i støpeskjeen. De innrømte villig at ingen vet hva som egentlig kommer til skje fremover, og som to foredragsholdere (Kate Darling, MIT og Nilesh Ashra W+K Lodge) oppsummerte:

Don't believe the bullshit

Be honest what the technology can do

Experiement, because nobody knows the answer