Bør internett reguleres?

GettyImages-615605212.jpg

En pågående debatt i mange land er om internett trenger å reguleres eller ikke, spesielt med tanke på tilgjengeliggjøring av informasjon og ytringsfrihet. Jeg mener at internett ikke bør reguleres ytterligere fordi vi må beskytte demokratiet, ytringsfriheten og personvernet.

Under Arendalsuka 2018 var jeg invitert til en paneldebatt om regulering av internett i Norge. I panelet var også Jørgen Skorstad, Direktør for jus i Datatilsynet, og Ove Vanebo, tidligere statssekretær for FrP i Justis -og Beredskapsdepartementet og nå advokat i Kluge. Debatten var i regi av Kindred Group og Gambit H+K, med tidligere VG -og TV2-profil Stein Kåre Kristiansen som ordstyrer.

Stikkord for debatten var sensur, opphavsrett, beskyttelse av internettbrukere og regulering i en internasjonal kontekst. Men tiden var knapp, i underkant av én time, så vi rakk derfor bare innom noen få former for mulige regulering av internett. Her tar jeg for meg noen av argumentene mine i paneldebatten, og avslutter med to konkrete tiltak som kan gjøres fremfor å regulere internett.

Se hele debatten nederst i blogginnlegget!

 

IMG_6958.jpg

 

Er vi på vei mot 1984?

I måneden før debatten diskuterte jeg dette temaet så ofte sjansen bød seg, og jeg merket til stadighet at det første folk tenkte på når jeg nevnte regulering av internett var sensur. Dette var også gjennomgående for tilsvarende diskusjoner i en rekke foraer på nett, spesielt amerikanske. Etter min mening er ytterligere sensur det siste vi trenger nå.

Grunnen er at vi allerede har et lovverk som regulerer for spredning av hatefulle ytringer, overgrep mot barn, oppfordring til vold og lignende. Og vi ser i økende grad at mennesker som utøver slike handlinger på nett blir dømt. Det er et skritt i riktig retning, og det viser at lovverket slik det er i dag trolig er godt nok, og legger til rette for fornuftig balansegang mellom sensur og ytringsfrihet.

Å sette likhetstegn mellom regulering av internett og sensur av internett er en skummel vei å gå, fordi hvis man åpner opp for økt sensur og overvåking på nett i dag vet man ikke hvordan det kan videreutvikles i fremtiden. Flere land som tidligere har gått i retning av å bli demokratisert, ser vi at med nye ledere kan ta en drastisk endring i motsatt retning (som for eksempel Tyrkia). Når disse lederne i tillegg får tilgang på og utvikler avansert teknologi for å sikre sensur i landet og overvåking av innbyggere, nærmer vi oss skrekkscenarier à la George Orwells 1984.

 

Vi må åpne opp for regulering av teknologigigantene

Internett er et verktøy, og det bør være opp til hver enkelt hvordan man bruker dette verktøyet. Men for å få til det på en sunn og fornuftig måte, er det viktig at vi har riktig forutsetning for å vite hva vi gjør med verktøyet, og at verktøyet ikke misbrukes slik at vi blir manipulert (ref. Cambridge Analytica-skandalen tidligere i år). Jeg mener derfor at hvis man skal regulere internett, er det mer interessant å diskutere hvordan man kan regulere selskaper som profiterer på internettjenester, og ikke brukerne.

 

Brukerne blir i dag manipulert

På grunn av informasjonskapsler, stordatalagring og algoritmer er det i dag mye vi som nettbrukere ikke får tilgang til. Ta for eksempel Facebook-feeden din, som er nøye kalkulert for å trigge dine følelser som igjen fører til at du reagerer på innholdet du ser og bruker tid på plattformen. Har du noen gang tenkt på alt du aldri får se, fordi Facebook antar at dette ikke vil engasjere deg?

Hvis vi skal regulere internett, er dette et av områdene vi må regulere - det at det i dag er innhold vi ikke blir eksponert for grunnet dataene våre. Dette kan nemlig føre til at vi ikke får muligheten til å gjøre velinformerte valg.

Lawrence Lessig, Professor i jus og teknologi ved Harvard i USA, ble i sommer intervjuet av Morgenbladet om teknologiens innvirkning på demokratiet. Han fastslår at internettets infrastruktur undergraver demokratiet, og at fem mektige teknologiselskaper styrer dagens unge inn i spillavhengighet og gjør voksne til likes-junkies. Måten de gjør det på er ved å samle data om brukerne sine, som de kan selge til tredjepart. “Du vinner i denne verdenen hvis du maksimerer adgangen til data, slik som Google, Facebook, Amazon, Apple og Microsoft gjør”, sier han, og mener vi burde gjort mer i begynnelsen for å tenke på hvordan vi kunne bygge et nettverk som ikke var annonsedrevet.

Men kanskje enda viktigere, så påpeker han at vi er kommet dit at disse globale selskapene er mektigere enn noen regjering.

 

Når teknologiselskaper har mer makt enn nasjoner - og bruker den

I sommer ble Alex Jones, grunnlegger av Infowars.com, fjernet fra Youtube, Facebook, Pinterest, iTunes, Spotify og LinkedIn i løpet av tolv timer. Grunnen var at de mente han spredde konspirasjonsteorier og hadde brutt med retningslinjene deres. Man behøver ikke være enig med Jones kontroversielle meninger for å si at denne utestengelsen viser en skremmende tendens og trussel på ytringsfrihet.

Problemet med denne "aksjonen" og lignende hendelser er at selskapene sier de er private selskaper, så de kan gjøre hva de vil. Men i realiteten er de ikke lenger kun private selskaper. De er mektige ytringsplattformer som har tilnærmet lik monopol på den digitale diskusjonen, og det er flere eksempler på at de samarbeider tett med myndighetene (i USA, hvor de alle er fra). Offentlig diskurs styres i økende grad av en teknologisk superelite som ikke blir holdt ansvarlig overfor noen, foruten deres aksjonærer. Kanskje dette er et område som kan trenge regulering?

Jeg likte svært godt Aftenposten-kommentaren til Trond Andersen, amanuensis i kybernetikk ved NTNU, kun dager etter utestengelsen av Alex Jones: "De etablerte mediene bør gå i seg selv og se hva de selv har spredt av falsk informasjon. Vi får heller lære oss å se hva som er dritt, og så får vi tåle at det flyter rundt".

 

To konkrete forslag til tiltak, fremfor regulering av internett

For å sikre sunne, digitale innbyggere som utnytter teknologien i stedet for omvendt, kan man se på andre tiltak fremfor å innføre ytterligere reguleringer.

 

Økt teknologi- og informasjonskompetanse

Et opplagt behov er økt teknologi -og informasjonskompetanse hos alle fra grunnskole-barn til toppledere i offentlig og privat sektor. Og jeg mener ikke her nødvendigvis at alle skal lære å kode, men når teknologien tar over for flere og flere oppgaver i samfunnet trenger vi fortsatt kunnskap og evnen til å tenke selv.

Ta for eksempel debatten om Alex Jones. Den handler ikke om teknologien i seg selv, men om ytringsfrihet og sensur. For å kunne ta disse diskusjonene i fremtiden, trenger vi i enda større grad kunnskap om filosofi, etikk, og kildekritikk. I tillegg trenger vi en bred forståelse for hvordan teknologien påvirker oss, som for eksempel hvordan mange tjenester er utviklet for å gjøre oss avhengige. Kun da kan vi lære å kontrollere teknologien slik at vi på en sunn måte utnytter den til å få bedre liv.

Men dette krever vilje, både fra myndighetene og den enkelte. Noen vil kanskje si at skolen har for mye de skal lære barna opp i allerede, og at vi ikke kan pålegge dem dette i tillegg. For hva skal det i så fall byttes ut med? Mitt svar til det er at da har man ikke tatt innover seg hvor mye verden er i ferd med å endre seg, og at dagens unge kommer til å møte en helt annen hverdag når de en dag blir voksne enn den vi har i dag. Og dette på grunn av teknologi.

 

Digitale miljørapporter

Et annet forslag er krav til selskaper som utvikler digitale tjenester om publisering av årlige "miljørapporter". Rapporter som beskriver hvordan en tjeneste er utformet for å "forurense vårt indre miljø", eksempelvis hvordan Facebook har utviklet tjenesten sin for at vi skal bli avhengige.

Dette ble først fremmet av tidligere Google-ingeniør og i dag filosof James Williams, som mener at prisen vi betaler for disse tjeneste, nemlig oppmerksomheten vår, er altfor høy.

Selskapene bruker tusenvis av psykologer, statistikere og utviklere for å finne ut hvordan de kan bryte ned viljestyrken vår. Slik kan en håndfull mennesker forme nesten halve verden, og derfor kan ikke tjenestene sammenlignes med gamle medier. Williams frykter at sosiale medie-modusen undergraver evnene våre til å ta del i institusjoner og prosesser som sikrer at demokratiet opprettholdes. Eneste måten å gjøre Facebook til noe som ligner "time well spent" er å snu om på hele forretningsmodellen.

Politikerne utgangspunkt må nå være at vi lever i et samfunn med overflod av informasjon, og at folks oppmerksomhet har blitt en knapp ressurs. Myndigheter kan tvinge gjennom reguleringer og åpenhet om hvilke systemer sosiale medier bruker for å holde på oppmerksomheten vår. Og kanskje kreve at selskapene også publiserer rapporter om forurensningen på vårt indre miljø, slik oljeselskaper gjør med ytre miljø.